To timer seinere finner jegeren stien ned til setervollen, og han vet at det bare er noen hundre meter igjen. Øresusen og trykket i hodet er for lengst kommet tilbake. Mannen kan nesten ikke stå oppreist, men han teller fortsatt hvert eneste skritt og tenker på elefantene når han holder på å gi opp. Da han fant stien, fikk han fornyede krefter, og mannen vet nå at han skal klare det, og at han har berget livet.
Snart er jegeren nede på den siste myra. Han skal bare over den og et par hundre meter inn i granskogen. Bakenfor ligger vollen og setra.
Før mannen kommer inn på vollen, må han over en bekk som går flomstor. Den er såpass dyp at vannet rekker over støvleskaftene. Han hinker uti og blir våt til skinnet, men det betyr ikke noe nå. Bekkekanten er høy på den andre siden, og mannen legger seg framover og kravler seg opp på land. Så er han inne på vollen og skimter taket på setra mot de mørke granene. Idet jegeren når fram til døra, tar han gevær og sekk av og finner nøkkelen, som ligger under en stein ved sida av trappa. Han låser opp og slipper tispa inn foran seg. De er kommet i hus.
Mannen tenner et talglys, legger ved i ovnen og fyrer opp. Han gir tispa tørrmat og setter seg på senga. Deretter skjærer jegeren opp den venstre støvelen og vrenger den av den brukne foten. Smertene er sterke, men han er så sliten at han enser dem ikke.
Mannen får av seg den andre støvelen og de våte klærne og tar på ei tørr ullskjorte. Så velter han seg inn i senga, brer soveposen over seg, slukker talglyset, får tispa til å legge seg ved sida av og sovner i samme åndedraget.
Igjen drømmer han om stormene i Sørishavet, om de grønne fjellsidene på St. Helena, om leopardene i Mount Meru og om elefantene ved Lake Manyara. Og om gammelsteggen som ligger død under bjørkerota et sted nord i Halbufjellet. Gang på gang kommer disse bildene tilbake og alltid steggen til sist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar