Tispa, som satte seg idet tiuren lettet, snur hodet mot jegeren. Hun ser spørrende på han som om hun undrer seg over at han ikke skaut. Mannen går fram til hunden og setter seg på ei tue. Han klapper tispa på hodet.
Så stor tiur har du aldri sett, sier mannen til hunden Og ikke jeg heller. Han er helt sikkert sju, kanskje åtte kilo. Denne fuglen er ikke som andre vi har hatt stand på. Det er ingen blånakke. Det er en sølvnakke. Jaggu hadde han hvite nakkefjær.
Jegeren stopper og tenner krokpipa. Han vil raste en stund, slik han alltid gjør når han har planer om å finne igjen fugl. Det blir ikke lett, sier mannen til hunden. En gammeltiur kan fly langt og er flink til å gjemme seg bort. Men jeg tror jeg vet hvor han er. Og du vet det også. Vi har vært der før, flere ganger. Jeg tror vi skal treffe på han igjen, fortsetter mannen, og da skal vi gjøre det bedre. På det stedet er det ingen åpen myr, men skogen er tett. Og det gjør det ikke enkelt. Men vi skal gjøre det bedre enn vi gjorde nå.
Jegeren liker ikke å sitte ute på ei åpen myr, og han går bort i skogkanten, tar sekken av, finner fram regnklærne og slår seg ned i bærlyngen. Tispa legger seg ved sida av han og ruller seg i ring. Pipa er sur og mannen tar fram en sigarett og tenner den. Vinden har løyet igjen, og knotten har kommet tilbake.
Mannen legger seg med hodet opp mot ei tue, og han lukker øynene. En stund tenker han på ingenting. Så tenker han på sølvnakken og på den jakta som forestår. Deretter tenker han på andre jaktturer han har hatt, om høsten og om vinteren. Og han tenker på årene som er gått, og på hva han har opplevd, og på hendelser som har bitt seg fast i minnet.
Mannen åpner øynene halvt, og slik sitter han lenge i den varme ettermiddagssola. Og som han ser bort mot myrdragene og de glisne furumoene, og mot de store, mørke skogene lenger bak, ser han samtidig et annet landskap, som på et vis likner.
Mannen ser utover en afrikansk savanne med høyt, gulhvitt gras, som bølger bortetter i den lette ettermiddagsbrisen. Og han ser små lunder med akasietrær som ligger spredt utover den store sletta, og noen steder gror svære baobabtrær, som ser ut som om de vokser opp ned. Og varmedisen ligger som et slør over terrenget, og lufta dirrer, og han kan så vidt skimte noen blågrønne fjell i bakgrunnen.
Da tenker jegeren på elefantene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar