Han er på skipet, og kokeriet figger på reden utenfor St. Helena. En av dekksfolkene er ved å dø av indre blødning, og skal fraktes inn på sykehus. Det er ved middagstider en solfylt dag i april, det er nesten ingen bris og kvelende varmt. Han ligger på magen ute på kanten av dekket hvor fangsthelikopteret står, og ser ned i den blågrønne sjøen og på fiskene som svømmer rundt skipssida. Da ser han over mot øya med de frodige palmetrærne rundt byen inne i bukta. En vei slynger seg oppetter fjellskråningen, som er brunsvidd av sola lengst oppe. Så vakkert, tenker mannen, har jeg ikke vært her før en gang?
Så ser han en leopard oppe i et tre, og Kilimanjaro ligger snødekt i bakgrunnen. Han er høyt oppe i Meru fjellene, det er kjølig, for det er i juni måned, og sola er ved å gå ned. Leoparden spiser på en bavian, og mannen ser silhuetten av den store katten og byttet, mens de siste solstrålene farger snøen på Kilimanjaro rosa.
Da ser jegeren den gamle steggen, som ligger under ei bjørkerot i nordskråningen av Halbufjellet. Fuglen har slept seg dit ned på én fot. Jeg skal dø nå, sier steggen, og det blir en lang og vond død. Men jeg har levd lenge og en gang måtte min tid komme. Slik er det med deg og, sier den gamle fuglen, din tid kommer også. Da kryper steggen lenger inn under rota, legger hodet under ene vingen og vil ikke snakke mer. Jeg gjorde en feil, sier jegeren, jeg skulle ikke ha sendt i vei det siste skuddet. Men jeg skal sitte hos deg til du dør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar