Pipa slokner, og jegeren reiser seg og pakker regnklærne ned i sekken. Tispa våkner med et rykk og hopper opp og setter forbeina på brystet hans. Mannen klapper lenne på hodet og sender henne ut i søk.
De dreier nå nordvestover mot Ryphaugen. Fortsatt går de lavt i terrenget over de store myrene ovenfor Andorsjøen. Tispa krysser i store slag i sidevinden. Lett og elegant og med livlig hale avsøker hun myrene og de slake fjellskråningene og runder de mange kjerrene med vinden mot. I utkanten av et myrsøkk markerer hun fot. Straks slipper hun seg lenger ned i vinden, krysser framover, trekker an og tar stand. Jegeren går rolig ned mot hunden i en bue bakom. Da løser tispa ut, slår et nytt slag tilbake, krysser framover igjen og tar stand femti meter lenger framme og til sida. En springende stegg, tenker mannen, og går nå raskt opp mot hunden. Idet han er noen meter bak, avanserer tispa framover mot en klynge med bjørkekjerr.
Med raske skritt følger mannen på. Da hører han at fuglen letter bakom kjerret. Den går så lavt ut at han ikke får se den før holdet er for langt. Den skrattende steggen flyr opp mot Ryphaugen, passerer denne høyden og forsvinner inn i Smørbekkdalen. En gammelstegg, sier jegeren til hunden. En av de lure, erfarne.
Jegeren vil la steggen få tid til å sette teft, og han setter seg i bjørkeriset. Han tenner en Pall Mall uten filter og røyker med dype drag. Vennen min, sier jegeren til hunden, du kan mer om jakt på gammelstegg enn noen annen hund jeg har hatt. Han skal ikke lure oss. Vi har tid nok. Hele dagen om det trengs. Vi skal finne han et sted inne i Smørbekkdalen.
Det er blitt kaldere i været. Vinden har frisknet på, men regnskodda henger ennå over de høyeste fjelltoppene. Det blir sikkert regn, som kanskje slår over i sludd og snøbyger mot kvelden.
Men hunden og mannen er vant til å jakte i dårlig vær og under vanskelige forhold, og regnbyga, som brått setter inn og pisker mot dem fra vest, bekymrer dem ikke. Mannen tar på seg regnklærne, idet han ser i den retningen steggen fløy, og planlegger hvor han skal gå.
De går i strak motvind, og selv om teftforholdene er dårlige i det kalde og våte været, er jegeren sikker på at tispa vil finne fuglen.
Mannen går sakte og viser hunden marsjretningen, men han dirigerer henne ikke, for hun vet selv best hvordan hun skal avsøke terrenget. I bakkant av Ryphaugen trekker tispa an og tar stand. Atte-ti fugl letter da mannen er noen meter bak, og han feller ei rype langt ute. Den er vingeskutt og springer på bakken, og han sender hunden etter straks. Tispa styrter fram til stedet hvor rypa falt, og følger foten over en liten haug og er ute av syne. Her finnes små bekkedaler i fjellsida, bekkene går svære etter alt regnet, og mannen frykter at den skadde fuglen er gått til vanns for å dø.
Da jegeren kommer over bakketoppen, ser han at tispa hopper fram og tilbake over den fossende bekken i søkket nedenfor, han skjønner at akkurat her har hun mistet sporet, og at fuglen har gått i bekken eller inn under torva på dette stedet. Tispa hopper ut i vannet og saumfarer området innunder torvkanten, hvor flomvannet har gravd ut mange hulrom. Hun finner fuglen og hogger til dypt inne under torva. Det er trangt, tispa må slite for å komme seg løs, og hun graver med forbeina så molda spruter og farger bekken grå. Med et rykk trekker hun seg ut, og hopper opp på bekkekanten med rypa i kjeften. Hun setter seg ned ved sida av jegeren, og han tar fuglen, som slår de siste slagene med vingene, ut av kjeften hennes. Og han klapper henne på hodet, som er dekt av jord og mold.
Regnet har holdt opp, og mannen setter seg på ei tue ved sida av bekken, mens han tenker på steggen som er lenger oppe og framme. Det er gammelsteggen vi er ute etter, sier jegeren til hunden. Du gjorde en god jobb akkurat nå, men det er gammelsteggen det gjelder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar