Vinden har frisknet ytterligere på, og det er snødrev i lufta. Den første høststormen er ved å sette inn. Når uværet kommer på denne måten pleier det å vare et par dager, og etterpå er bjørka og riset rensket for lauv og blad, og fjellet blir goldt og klart til å møte vinteren.
Det vil bli mørkt i løpet av en time, og mannen og hunden har lang vei tilbake til setra. Det er nytteløst å jakte mer, og mannen ser for siste gang i den retningen steggen fløy. Så tar han sekken på ryggen og børsa i handa og sikter seg inn mot Ryphaugen. Men først må jegeren ned i lia og over myrene mot Smørbekken, og han må finne et sted å krysse den.
Hunden skjønner at jakta er slutt, hun går ikke lenger i søk, men et par skritt bak på høyre side. Slik vandrer de nedetter åssida og over de lange myrene.
Da de passerer elva, begynner det allerede å mørkne. I normalt vær og i dagslys ville det være om lag en times rask marsj tilbake til setra, men i mørke og stormvær må jegeren rekne med minst det dobbelte. Det blir ei mørk natt, tenker mannen, og jeg må passe på for ikke å gå meg vill. Mannen vet hvor han er akkurat nå og vet retningen til setra. Han har kart og kompass i sekken og kan lett ta ut den riktige kursen. Men skal han gå korteste veien, må han passere Statsklumpen høyt oppe, og med stormkastene delvis imot vil det bli en slitsom tur. Mannen velger å gå i en bue østover, noe høyere enn der han gikk på formiddagen, og så vil han gå lavt langs Andorelva, hvor det er bedre ly for vinden.
Således går mannen og hunden sør-østover, og det er lettere å gå, for vinden kommer inn fra sida, og toppen av fjellet tar av for stormen. Jegeren begynner å bli sliten, og da han passerer under Ryphaugen, hvor vinden får lite tak, setter han seg på en stein og tar sekken av. Jegeren tar ut resten av brødet og bryter det i to like stykker. Han gir hunden det ene og spiser selv det andre. Vi har langt å gå, sier han til tispa, og vi trenger denne brødskalken.
Da mannen og hunden når ned i den øverste, glisne skogen, er det blitt full storm. Snødrevet pisker i ansiktet, og han ser knapt en meter foran seg. Siden jegeren forlot Ryphaugen har han brukt kompasset hele tida, og han er sikker på at dalbotnen og elva bare er et par-tre hundre meter lenger nede. Han kunne dreie vestover her, og gå øverst i skogbandet. Men da måtte mannen passere mange åpne flater med vinden og stormen rett imot. Derfor velger han å gå noe lavere, hvor skogen er tettere. Men ikke for langt ned, for ned mot elva er terrenget ulendt og nærmest uframkommelig i slikt vær.
Vinden og snøen svir i øynene, og han famler seg framover. I neste øyeblikk snubler mannen i ei granvelt, sekken faller fram over hodet, og han mister hagla i fallet. Sekken kiler seg inn mellom greinene, og jegeren sitter fast med ansiktet begravd i snøen. Møysommelig får han trædd den ene skulderreima av og vridd seg løs. Mannen setter seg på treleggen og børster snøen vekk fra ansiktet. Grana er felt av stormen. Det skulle ta seg ut å bli slått i hjel av et vindfall, tenker han, mens han leter etter geværet inne mellom grankvistene. Kanskje burde jeg likevel gå høyere.
Omsider finner mannen hagla, som er fylt med snø, men det bekymrer han seg ikke om nå. Jegeren dreier i mer vestlig retning for å gå parallelt med elva. Han passerer en liten bekkedal og kommer ut på ei flate. Det er umulig å se at terrenget er åpent, men han kjenner at vindkulene tar mer enn før, og mannen stamper mot stormbygene og kommer nesten ikke av flekken. Snøen begynner å bli temmelig dyp, og det blir stadig vanskeligere å komme fram så høyt oppe.
Derfor dreier han nedover igjen. Etter en stund kommer jegeren ut i et ulendt terreng, med mosegrodde steinurer innimellom, som ligger sleipe under snøen, og det er vanskelig å fote seg. Han føler seg fram, skritt for skritt, og bruker hagla som støtte. Da glir venstre foten på en avrundet stein og kommer i klemme mellom to steinblokker. Idet mannen faller framover, prøver han å rykke foten løs, men støvelen sitter fast, og han kjenner en sviende, intens smerte i ankelen. Så kjenner han ikke mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar