Steggen, kap. 3, del 2.

Elva går stor etter alt regnet, og mannen må leite lenge for å finne et sted å vasse over. Det er vanskelig å få fotfeste på de glatte steinene, og han unngår så vidt å bli våt. Hele tida holder jegeren øye med den lille grana, og han stanser et øyeblikk for å ta ut marsjretningen, mens han stopper pipa og tenner den med ryggen mot vinden. Så sender mannen tispa ut i søk.

Det er en kilometer opp til grankraggen, og siden mannen ikke tror at det finnes fugl på de svære myrstrekningene foran, følger han ikke nøye med hunden som tar terrenget i store slag. Jegeren trær geværreima på tvers over brystet og putter hendene i lommene, mens han går raskt frametter de våte, sugende myrene. Vindkastene tar godt her i det åpne lendet, det er blitt kaldere, og regnet er gått over til sludd. Sikten blir etter hvert dårligere, og dagen mørkner til. Men han kan se grankraggen oppe i lia og har bare den som mål, han bekymrer seg ikke om vinden og sluddbygene og at dagen er på hell.

Tispa går stort i det åpne terrenget. Myrene går hun raskt over, og konsentrerer seg om de sparsomme bjørkekjerrene. Det er ingen teft, og hun markerer ingen steder. De nærmer seg grankraggen, og jegeren går saktere og dreier mer østover for å komme opp mot området i strak motvind. Han vet ikke hvor steggen slo seg ned, men det var her jegeren så fuglen sist, og herfra og oppover kan steggen være hvor som helst. Det er gått vel en halv time siden fuglen lettet, det er beitetid, og han kan ha vandret langt. Men ettersom været stadig blir dårligere, kan steggen ha lagt seg i ly et sted, i et søkk eller en nærliggende bekkedal.

Derfor går jegeren sakte, og han passer på at han får ned nok terreng på høyre side av fjellsida, slik at sjansene er små for at fuglen ligger i le. Mannen og hunden passerer over det nærmeste høydedraget og kommer inn i småkupert lende, med myrer, små vann og hauger med bjørketrær. Her er godt rypeterreng med mange muhgheter for å gjemme seg bort, og jegeren går enda saktere, stopper opp, og lar tispa gjøre arbeidet.

Tispa forsvinner over neste høydedrag og kommer ikke tilbake. Mannen venter en stund, så lader han hagla og går sakte fram mot høyden. Her stopper han og ser i alle retninger, men hunden er borte. Lenger framme i nordlig retning er en liten dal, og jegeren bestemmer seg for å undersøke den først. Han går sakte framover og forhaster seg ikke. Han krøker seg sammen idet han når fram til kanten. Mannen speider til høyre og til venstre, og ser til slutt halen på hunden innimellom tjukk vier, femti meter høyere oppe i dalen.

Mannen går enda noen meter nedetter fjellsida før han går ned i dalbotnen. Han krøker seg sammen og smyger oppover med geværet klart. Da jegeren er tjue meter bak hunden, går steggen opp og kaster seg inn i vinden. Mannen sender av gårde begge skuddene idet fuglen forsvinner over bakkekammen. Det var umulig å avgjøre om han traff, for steggen var vekk i løpet av et eneste sekund. Vanligvis ville mannen ikke ha skutt i en så håpløs situasjon, men det var kanskje siste sjansen han fikk, og han måtte bruke den.

Mannen og tispa går ut av den lille dalen i den retningen steggen fløy. Han ber hunden apportere, og hun saumfarer nærområdene gang på gang, men finner ingenting. Slik holder de på i minst et kvarter uten resultat. Da kaller mannen tispa inn. De går tilbake til et lille dalsøkket og finner en lun plass. Han setter seg ned, tenner en sigarett og støtter seg opp mot sekken. Vi misbrukte den siste sjansen, sier mannen til hunden, og nå har vi ikke mer tid på oss. Den gamle lurte oss nok en gang, men vi gjorde så godt vi kunne.

De sitter en stund i den lune bekkedalen, mens jegeren tenker på steggen, som forsvant over mot nordsida av fjellet. Jeg vet ikke riktig hvorfor, sier mannen til hunden, men jeg liker ikke å tenke på det siste skuddet. Det første var bom, men det andre er jeg ikke sikker på. Jeg så at haglskura slo inn i riset på toppen av bakkekanten idet steggen forsvant. Mer så jeg ikke. Jeg liker ikke å tenke på det skuddet, gjentar han, men det er ingenting vi kan gjøre med det nå.