Da mannen og hunden kommer fram til hytta, begynner det å mørkne. Vinden har tiltatt utover ettermiddagen, og mot kvelden blåser det frisk bris. Det har vært en lang dag, og både jegeren og hunden er slitne. Men mannen er i godt humør. Han har hatt ei god jakt, og han har mange fugl med ned fra fjellet.
Jegeren tar rypene ut av sekken. Han finner en hyssingrull, og han tar fuglen med seg inn i vedskjulet. Han henger fuglene opp, tre og tre sammen, og knyter hyssingen fast over en tverrgående bjelke. Mannen har sluppet ut gammeltispa, som ikke er blitt luftet siden morgenen. Hun gjør seg rein, og etterpå stikker hun hodet inn den åpne skjuldøra og værer rypene. Dørstokken er høy, og hun setter en fot oppå, men hun prøver ikke å hoppe over. Hun strekker halsen, og hun beveger hodet opp og ned og trekker støtvis inn teften av fuglen så det dirrer i neseborene.
Så ser gammeltispa mot jegeren, og da han ser på henne, vifter hun med halen. Tispa ser spørrende på mannen. Du skal få bli med, sier jegeren, men ikke når vi jakter så lange dager som i dag. Og i morgen blir det også en langdag. Jeg kan ikke forklare det, fortsetter mannen, men de to første jaktdagene er jaktlysten så sterk at jeg må gå fra det lysner til det mørkner. Ingen vet det bedre enn du, for slik er det hvert år. Jeg skjønner at du vil være med, og det er ikke noe jeg heller vil. Men det er ikke godt å si hvor mye du tåler, og jeg tør ikke ta deg med på en heldagsjakt. I overmorgen skal du få være med på en kort tur. Og etter det får vi se.
Mannen fyrer i ovnen og lager til middag. Han drikker en kald øl som han har stående i ei olle, og han tar fram ei flaske god konjakk. Det har vært en topp jaktdag, jegeren har skutt tjueåtte ryper, og han vil feire det. Mannen fyller halvt opp et vanlig melkeglass, og holder glasset opp mot lyset og ser på den gylne fargen. Så tar han en munnfull, og lar druebrennevinet rulle rundt ganen før han svelger det. Han setter seg på en stol inntil veggen, legger føttene på kanten av bordet og tenner en sigarett. Han har den fullkomne roen i seg, slik en bare kan ha det etter en hard og vellykket jaktdag.
Men jegeren sitter ikke lenge før han tenker på hundene, og han gir dem mat. Gordonsetteren er fetthungrig etter den lange og harde dagen, og han gir henne to store smørklatter til dessert. Så henter mannen enda en øl fra olla, og han spiser innherredsodd. I de seinere årene har det blitt en vane den første jaktdagen. Han har kokt en stor soddkjel og har poteter og gulrøtter attåt, og han eter fire fulle tallerkner av den varme suppa. Etter den tredje tallerkenen driver svetten nedover ansiktet, og han tørker seg med et papirhandkle.
Etter middagen legger mannen seg på senga, og han har konjakkglasset og sigaretter og askebeger på en stol ved sida av. Han tenner et lys som han har festet på lokket av en ølboks. Jegeren røyker og tar nå og da en slurk av konjakken, og han nyter den gylne drikken langsomt og kjenner den gode ettervirkningen.
Kroppen verker litt, især anklene. Det er ingen smerte, men en lett murring som snarere er behagelig enn vond, og han vet at neste dag er han omtrent like god. Men han trenger ei lang natts søvn, og han bestemmer seg for å legge seg tidlig.
Det blir natt. Vinden tiltar, det blåser kuling, og hytta rister i de verste vindkulene. Jegeren glipper med øynene og ser over mot ovnen og på lysskinnet som beveger seg som små ildtunger bortetter golvet. Han liker å lytte til vindkastene og til den søvndyssende duren fra ovnen, han slapper helt av og lar tankene drive. Han er i godt lune, og han tenker gode tanker. Kulingbygene minner han om havet. Søvnen kommer sakte på, og i halvsøvne minnes han hendelser i Sørishavet og andre turer til sjøs i urolig vær. Snart sovner mannen, og han drømmer om dypvannsfiske i Det indiske hav.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar