I grenseland, kap. 5, del 2.

Mannen sitter på en benk framfor ei hytte som ligger på en flåte. Flåten, som er tretten meter lang og fire meter brei, ligger ut fra et nes på tvers av ei stor elv. I hytta er det to brisker, et bord og to stoler og en ovn i hjørnet til venstre for døra, som vender ut mot elva medstrøms. Et garn som går ned til elvebotnen, er spent langsmed flåten på den samme sida. Ragarnet er satt opp slik at fisken ikke kan passere på innsida av hytta.

Framfor mannen står et stort garn, som er holdt ut fra flåten av hegdestengene, to lange stenger som står i kryss på den ytre sida av spellet, en handvinsj som brukes for å senke og heve garnsteinene. Garnet er formet som en sekk med en åpning mot den sida som vender mot land. Fem snorer er festet til et gammelt sagblad som er gjort fast til innsida av hytteveggen til venstre for døra, like ovenfor der mannen sitter. Det er laget en smal åpning i veggen, en liten glugge som snorene går gjennom. Under sagbladet henger noen bjeller. Snorene, som kalles nappetrådene, går på skrå ned i elva og er festet til garnet på ulike steder i botnen og i bakkant av sekken.

Når det går fisk i elva, kommer den nær land utenfor neset, der det er ei renne, og den svømmer mot ragarnet. Fisken følger garnveggen, går gjennom åpningen i sekken, og når den støter mot yttersida av garnet, snur den medstrøms og kommer ned i bakkant av garnsekken. Her kommer fisken bort i nappetrådene, og sagbladet som står i spenn, begynner å vibrere og får bjellene til å ringe. Da må fiskeren dreie spellet for å heise opp spellsteinen slik at sekken tettes.

Det er sommer og tidlig kveld. Mørke skyer henger over fjellene rundt. Det blåser frisk bris oppetter dalen og elva, og bølgene er ganske store på den lange, åpne strekningen nedenfor neset. Mannen smatter på pipa. Han ser opp på himmelen og venter regn.

Et par hundre meter nedenfor fisket, på den samme sida av elva, tar ei hegre ut fra bredden. Først flyr fuglen rett mot flåten. Så blir hegra var mannen, og den dreier mot den andre sida. Fuglen slår seg inn på en grasvoll. Den sitter slik til at mannen ser den store fuglen helt tydelig. Hegra strekker den lange halsen og beveger hodet opp og ned og fra side til side. Fuglen slår et kraftig slag med vingene og rister dem et par tre ganger. Deretter forsvinner hegra inn i skogen.

Mannen på fiåten tenker etter. Fuglen og måten den ristet vingene på, minnet han om noe. Han kommer ikke på det med det samme. Så husker mannen et dikt han en gang har lest:

Hodet bøyes opp og ned,
og den lange halsen strekker seg,
som for stadig å nå noe som ikke kan nås.
De lange vingene ristes et par slag
for å gjøre seg klar til å starte på nytt
- igjen og igjen

Mannen vet ikke hvorfor han tenkte på akkurat dette, men det bekymrer han ikke.