torsdag 19. august 2010

Sølvnakken, kap. 1, del 1.

Fra Almås, som ligger øst for sentrum i Singsås, strekker store skogområder seg innover dalen mot Holtsjøen. Det er godt skogsfuglterreng i denne dalen. I toppår kan en dyktig og heldig jeger skyte både to og tre fugl i løpet av ei ettermiddagsjakt. Somme steder er det særlig egnet tiurlende, det finnes rabber med grov furuskog og med små og store myrsøkk innimellom. Noen steder står granskogen tett nedover de slake åssidene. Men ikke tettere enn at det kommer nok lys ned til skogbotnen, hvor bærlyngen står frodiggrønn. Ofte holder gammeltiuren til akkurat her.

Det er en tidlig ettermiddag en solfylt dag i siste halvdel av september. En jeger og en hund raster i en bekkedal mellom to åsrygger øverst i barskogen i den østre delen av skogsterrenget.

De kommer nordøstfra. Om morgenen hadde de jaktet rype i Gråfjellet, som ligger på nordsida av Holtsjøen. Det var lite fugl å finne i dette området, som vanligvis er et godt rypeterreng, og etter hvert dro de i sørøstlig retning, over i Mortensfjell. Også her gikk de lenge uten å finne fugl, men til slutt kom de på et stort kull, som de jaktet på i fire timer. Da jegeren hadde skutt fem av ni ryper, bestemte han seg for at det var nok i et så dårlig rypeår. Mannen hadde koblet hunden og hadde gått raskt og uten stans den lange veien tilbake til dalen.

Jegeren raster lenge i bekkedalen. Hunden, ei gordonsetter-tispe, sover med hodet hengende ned over ei rot. Mannen tar en stor slurk av kaffen og stopper og tenner krokpipa. Så skyver han hatten fram i panna og lener seg tilbake mot en skrå jordkant. Han blir søvnig av bekkesusen og er nær ved å slumre inn.

Idet han nesten sovner, hører han den svake, vislende lyden av fugl i glideflukt. En orrhane kommer seilende på stive vinger nedetter dalsøkket. Den har knapt forsvunnet bak en liten høyde nederst i bekkedraget, før en til kommer nøyaktig den samme veien. Begge var ungfugl. Av årets kull. Mannen nikker, som han har for vane når han er ved å bestemme seg for noe. De siste ettermiddags- og kveldstimene vil han bruke til skogsfugljakt. Helst på blånakke.

Blånakke. Mannen tenner pipa på nytt, tar et dypt drag og blåser røyken ut gjennom neseborene. Når hørte han det ordet om tiuren første gang? Et dumt ord i grunnen, det passer bedre på orrhanen enn på tiuren. Han tenker etter lenge, på jaktturer før i tida. Så kommer han på det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar