Neste dag gravde Jeppe kroppene og hodene ned i ei grubbe, og da våren kom og isen gikk av elvene, kastet han hodene ut i Litjelva. Skallene ble tatt av strømmen og ført ut i Gauna, og de dreiv i land på et nes, som ligger tett nedenom der Litjelva og Gauna renner sammen. Seinere fikk odden navnet Finnskallneset, og det heter neset den dag i dag.
Ut på våren ble samene meldt savnet, og øvrigheten søkte etter dem og fulgte sporene til Gaundalen. Kort tid etter ble skallene funnet på Finnskallneset. Den grufulle ugjerningen kom for en dag, og Jeppe ble fengslet og stilt for retten. I 1694 ble han dømt til døden. Hodet hans ble hogd av, og sto lenge på nidstang ved kirka i Snåsa. Kroppen ble lagt på steiler og hjul og kom aldri i innvidd jord.
Mannen hadde hørt denne historien slik den gikk på folkemunne, men han visste ikke sikkert om ugjerningen hadde skjedd akkurat slik.
Jegeren sitter ved fossen en halvtimes tid, og han tenker lenge på udåden og på ondskapen som stundom tar bolig i mennesket.
Det begynner å skumre, og mannen reiser seg og tar geværet i handa. Han går over Litjelva og gjennom den mørke granskogen mot hytta.
Da mannen går forbi den gamle boplassen der mordene skjedde, stanser han. Husene er for lengst borte, men her er fortsatt spor etter mennesker, de gamle tuftene er ennå synlige. Det skulle spøke på dette stedet. Om natta hendte det at Blå-Nils gikk igjen. Stundom pustet og stønnet den gamle samen og skreik i villelse så det kunne høres lang vei. Ofte var det en risling og en rasling, som når noen graver med hendene i mynter i ei jernkiste. Og ved midnattstid kunne en noen ganger høre den dumpe lyden av fjerne øksehogg.
Men jegeren vil ikke la det uhyggelige komme helt innpå seg, og han ser ingen spøkelser, og han hører ingen merkelige lyder. Mannen står en stund i utkanten av furumoa mens mørket faller på, og han ser på de mørke furuene og granene rundt den åpne plassen. Litjelva bruser tett nedenom, nå som da, og han undres på hvordan noe menneske kunne gjøre en slik ufattelig ugjerning.
Så vandrer jegeren videre med den svarte tispa i hælene, og snart kommer han ned på en kjerreveg som fører fram til garden og hytta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar