Sølvnakken, kap. 5, del 3.

Det er midnatt. Et lysskjær brer seg utover fergeleiet og elva og bredden på den andre sida. Det er ingen måne, og det hvite lysskjæret som har et islett av grønt, kommer ingenstedsfra. På platået ved siden av hullet i fjellet brenner et bål. Det høres åretak i natta. I båten sitter fem menn i svarte kapper. Mange folk står på brygga. Alle er svartkledde. De står i ei lang rekke. Ingen rører seg, og ingen sier noe. De venter på å bli fraktet.

Båten når den motsatte bredden, og fire av de svartkledde går i land. Langsomt går de forbi huset, bort til stigen og opp denne. De går hen til bålet og blir stående der. Imens er båten kommet tilbake til brygga, og fire nye kappekledde går om bord og blir fraktet over på det samme viset. Også de klatrer opp stigen og stiller seg ved bålet.

Og slik går båten i skytteltrafikk fra den ene bredden til den andre til alle de svartkledde er fraktet over. Til sist er alle oppe på platået, også han som rodde, og han trekker stigen opp etter seg.

De kappekledde står i en ring. Lengst vekk og nærmest hullet i fjellet står fergemannen. Han er høyere enn de andre og har ei hette på hodet. I den ene handa holder han ei tavle.

Lenge står de svartkledde slik uten å røre seg. Så går fergemannen et par skritt fram, han vender seg mot bålet og mot dem som står i ring rundt. Så holder han tavla opp foran seg, og leser med lav og monoton stemme:

Barken råtner fra topp til rot
og slår sprekker
bevokst med mose og lav,
snart er stammen dekt
av skummende væsker
- og alt liv kveles

Det høres en svak mumling fra den svartkledde forsamlingen. Men intet ord blir sagt, det er mer som en besvergelse. Så blir alt stille. De kappekledde står lenge med hodene bøyd og med hendene i kors over brystet.

Da snur fergemannen seg og går bort til den svarte portalen. Han vender seg med ansiktet mot dalen og elva. Han strekker armene ut til hver side, og han blir stående slik urørlig en lang stund. Så snur fergemannen seg igjen, og han går inn gjennom hullet og blir borte.

De andre svartkledde gjør nøyaktig det samme, den ene etter den andre. Idet den siste går gjennom portalen, slukner bålet, lysskjæret forsvinner, og dalen blir liggende i beksvart mørke.