I grenseland, kap. 5, del 4.

Det er midt på dagen og hett, og lufta dirrer. Mannen ser en stor løveflokk, som ligger i skyggen under greinene av noen svære akasietrær, som står i en liten lund for seg til høyre for et vannhull. Det er atten dyr i flokken. Fire unger, som ikke er mange månedene gamle, fire ungløver, som ennå har ungdyrenes karakteristiske brune flekker på bein og lår og under magen, og det er åtte hunnløver og to svære, svartmankete hanner.

Hannene ligger på magen og holder oppsyn med flokken, mens løvinnene ligger på sida eller på ryggen, i grupper på to og to. Noen sover, andre døser, av og til gaper de og gjesper, de trekker opp overleppene og mannen ser tydelig de svære gulhvite tennene. Ungene leker, men etter hvert utvikler leken seg til slåsskamp, og de snerrer og hviner når bitene blir for harde. En av dem er frekk nok til å trekke ei løvinne i halen. Det voksne dyret hever hodet og viser tenner og knurrer, og den lille hopper på stive bein en halv meter til sida. Ungløvene holder til i utkanten av flokken, de ligger på magen i en ring nær ved et tre, og de følger vaktsomt med i alt som skjer. Så blir de lei av å ligge, de går bort til treet og kvesser klørne på den ruglete stammen.

Noen hundre meler til venstre for vannhullet gresser en sebraflokk. Sebraene er var løvene, men de rekner ikke med noe angrep midt på dagen, og de er ikke spesielt årvåkne. Bakenfor ser mannen fem impalaer, og til venstre for dem holder en vortesvinfamilie til.

Et par hundre meter til høyre for løveflokken står en svær bøffel til knes i et mudderhull. En hannelefant kommer bort til hullet. Han stiller seg på kanten, og siden det ikke er plass til to, vil elefanten ha bøffelen ut av gjørma. Bøffelen snur seg og står med hodet litt bøyd, den ser mot elefanten, og slik blir de to store dyrene stående en lang stund.

Elefanten går langs kanten rundt hullet, og bøffelen dreier så han hele tida holder øye med elefanten, og det er som om bøffelen ikke riktig vil gi seg. Men til slutt blir elefanten utålmodig. Han vifter med ørene, løfter hodet og blåser i snabelen. Da kravler bøffelen ut av gjørma, og overlater stedet til han som er større og sterkere.

Sebraene og gasellene gresser, og løvene ligger nær ved, og det er stille og fredfullt på savannen.

Da ser mannen åtte gribber, som sitter i toppen av et tre som ligger til høyre og langt bak løvene. De store fuglene med de lange, rødlige halsene minner han om døden, om det å drepe, og om det å bli drept. Og mannen får det for seg at gribbene sitter og venter, og at noe uvanlig kommer til å skje.