Tåka er tett, og det er helt mørkt da jegeren kommer ned til hytta. Gammeltispa møter han i døra, hun vifter med halen og lukter på sekken og på hagla. Mannen lar døra stå åpen så gammelhunden kan lufte seg, og han vrenger av seg de våte klærne og skifter fra innerst til ytterst. Han tenner Aladdinlampa, fyrer i ovnen og setter en kjel poteter på plata. Så henter jegeren en øl fra olla, og han legger seg på senga og tenner en sigarett.
Det har ikke vært noen stor jaktdag, og mannen har ikke mange rypene i sekken. Til vanlig henger han opp fuglen så snart han kommer ned fra fjellet, men i dag føler mannen seg så sliten at han vil vente med det. Han drikker ut, stumper sigaretten og klapper den gamle tispa som har lagt hodet i fanget hans. Gordonsetteren sover tungt med hodet liggende opp mot et ovnsbein. Den svarte tispa drømmer om jakt, og det rykker i kroppen hennes.
Mannen lytter til ovnsduren og til putringen fra potetkjelen, og han slumrer nesten inn. Idet han er ved å sovne, ser han at lyset blir svakere, og han kommer på at han har glemt å etterfylle parafinlampa. Jegeren reiser seg og tenner et stearinlys. Så slokker han lampa, fyller på parafin og tenner på nytt.
Potetene er kokt, og mannen heller potetvannet i hundefatet og setter det ut til kjøling. Han vil vente med å fore hundene, slik at gordonsetteren kan sove ennå en stund. Den unge tispa har hatt to harde dager, og hun var dyktig sliten mot slutten av dagen. Hun sovnet med én gang hun kom inn gjennom døra.
Mannen har sodd med for to dager, og han henter kjelen, som står ute i spiskammeret. Han ser at han åt mer enn halvparten i går, og han fyller på vann. Men det spiller ingen rolle, for kjøttkrafta er svært konsentrert og tåler å spes. Og han har kokt seks poteter og har mer enn nok mat.
Mannen henter en ny øl, og han drikker den mens han spiser soddet. Etterpå skjenker han seg et halvt glass whisky og tenner en sigarett. Han legger seg på senga og er i godt lune etter måltidet, han ligger slik en stund og slapper helt av. Deretter tilbereder han hundematen og forer hundene. Gordonsetteren er glupsk og spiser fort og mye til hun er rund og storvommet. Men den gamle engelsksettertispa bare pirker i maten og får lite i seg.
Så husker jegeren på rypene, og han finner ei lykt og går ut i vedskjulet. Skodda har tetnet ytterligere til og er nå så tjukk at mannen knapt kan se over til uthuset. Han henger opp fuglen, og før han går inn i hytta, lufter han hundene for natta. Jegeren vil gå tidlig til sengs, slik han bruker når jaktdagen har vært lang.
Jegeren fyller ovnen med ved for å få skikkelig tørk på de dyvåte klærne, og han slokker lyset og kryper ned i soveposen. En stund tenker han på samemordene, og på gjenferd og på ånder som ikke får hvile, men han vil ikke la disse tankene få for godt tak.
Han roper på gammeltispa og får henne til å legge seg ved sida av han. Hun har vondt for å komme opp i senga uten hjelp, og mannen løfter henne og legger henne inn mot veggen. Så legger han armen rundt henne og stryker henne nedetter brystet, og han kjenner at hårlaget somme steder er borte. Du har ikke lenge igjen, mumler mannen. Det må vi finne oss i både du og jeg.
Mannen sovner nesten med det samme, og tispa sover med hodet på magen hans. Den gamle hunden drømmer, det rykker i kroppen hennes, og for hvert rykk kommer et klagende klynk. Og drømmene tar tak også i jegeren. Først ser han et glimt av noen skaller, så jages dette bildet vekk. Deretter er han på ei lang reise, og reisa fører han gjennom mange landskap, som han ser i korte glimt; noen bilder er lyse, andre er mørke, og noen er lyse og mørke på én gang. Han farer fort fram, og ferden går raskere og raskere, og bildene ruller forbi til alt til slutt flimrer. Da ender reisen i et bilde som står helt stille, og som først er bekmørkt.
Da drømmer mannen om flåtefiske i ei stor elv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar