Steggen, kap. 3, del 1.

Tispa krafser jegeren på skuldra og vil videre. Han heller resten av kaffen på bålet, og tjukk, grå røyk stiger opp fra glohaugen. Så tramper han på de siste glørne, tar sekk og gevær og går nedover mot Smørbekken.

Vegetasjonen er frodig langs elva, her er massevis av bjørkekjerr, og vieren gror tett langsmed elvebredden. Gammelsteggen kan ha slått seg ned i skogen eller i vieren langs elva. Mannen bestemmer seg for å søke av terrenget der i motvind. Han ser opp mot dalsøkket hvor steggen sist holdt til, bedømmer fluktretningen og kommer til at fuglen må ligge lenger bak i vinden. Han vil derfor gå et stykke sørøstover, et par hundre meter ovenom og parallelt med elva, og så vil han dreie opp mot vinden og gå nærmere elvebredden.

Tispa har knapt kommet ut i søk, før hun tverrvender og står i stand. Den skrattende fuglen letter før jegeren når fram, men han er på skuddhold og skyter uten å sikte. Han treffer steggen i hodet, og den tårner og stuper død ned i bjørkeriset. Tispa apporterer, og da hun leverer fuglen, ser jegeren at det er en ungfugl.

Han legger steggen i sekken, sender hunden ut i søk igjen, og går nesten ned til Ryphaugen. Så dreier mannen nedover mot elva og opp mot vinden. Han kaller inn hunden og klapper henne på skuldra. Jeg har tatt ut retningen vi skal gå, og kan ikke gjøre mer. Nå er det din tur.

Tispa krysser i tette slag, og mannen går sakte opp mot vinden og regnet som pisker imot i ujevne kast. I tett kjerr markerer tispa fot og glir framover med hodet lavt. Jegeren lader hagla, og kommer hurtig opp tett bak hunden. Nå må vi være raske, mumler han halvhøyt, vi må komme nær innpå fuglen og tvinge den opp i en åpning. Tispa følger raskt på foten og mannen småspringer like bak. Hunden dreier til høyre, og jegeren forstår at fuglen forsøker å krysse sitt eget spor. Tispa prøver å avskjære den springende fuglen ved å slippe seg rett ned i vinden med hodet vridd mot venstre. De er nå inne i tjukt og storvokst bjørkekjerr, og hunden forsvinner. Jegeren kaver seg fram med hagla over lodet, men er for hissig, snubler i ei rot og tryner inne i buskaset.

Da hører mannen steggen skratte, og før han kommer seg opp er den utenfor skuddhold. Jegeren banner innbitt mens han følger fuglen med øynene, over Smørbekken, over de store myrene i nedkant av Halbufjellet, og oppetter fjellsida. Sikten er ikke lenger god, og fuglen er snart ute av syne. Akkurat der den forsvinner, merker mannen seg ut ei lita, enslig gran.

Tispa kommer inn og hopper opp på han, mens halen vifter fra side til side. Vi burde snu og gå hjemover, sier jegeren til hunden, for den gamle fløy langt denne gangen. Det lir på dagen og været blir ikke bedre. Så smiler jegeren til hunden, som vifter enda sterkere med halen, og de vet begge at de kommer til å fortsette jakta til gammelsteggen er funnet igjen.