Da jegeren våkner ved sekstida om morgenen, henger skodda tjukk nedover Skjækerfjella. Det er vindstille. Mannen går ut på trammen og ser oppetter lia mot jaktterrenget, og han ser at skodda ligger langt ned i bjørkeskogen. I slikt vær har han ikke bråttom, og jegeren bestemmer seg for å lage en solid frokost og å ta den tida han trenger. Langturen i går sitter ennå i kroppen, især i anklene og i lårene, og mannen masserer og prøver å løse opp muskulaturen.
Så lufter han hundene. Gordonsetteren strekker seg og går mot døra på stive bein. Og hun tar ikke lange turen før hun kommer inn igjen. Mannen klapper gammeltispa på hodet. I morgen, sier han til den gamle, i morgen er det din tur.
Mannen fyrer i ovnen, koker kaffe, steiker fire stykker bacon og speiler to egg. Så spiser han tre brødskiver, og han drikker to kopper kaffe. Jegeren skjenker seg en tredje kaffekopp og røyker to sigaretter.
Jegeren henter hagla fra en spiker på veggen, og han undersøker løpene. De er fulle av krutt- og blyslam. Så tar han geværet fra hverandre og pusser og oljer de forskjellige delene, og til sist renser han løpene.
Da mannen har satt hagla sammen igjen, smører han matpakke, han ordner med skudd og pakker sekken. I går hadde jeg med femti skudd, sier mannen til gordonsetteren, som følger med i alt mannen gjør. I denne skodda trenger jeg neppe mer enn tjue. For sikkerhets skyld tar jeg med tredve.
Da mannen kommer opp i Skardalen, ligger skodda tjukk alle steder i rypeterrenget. Jegeren kan knapt se hundre meter framfor seg. Han setter bjella på hunden og formaner henne om å begrense søket. Så slipper han hunden, og hun krysser oppetter dalen.
Da klokka er sju om kvelden, sitter jegeren på en liten fjellknaus ved den nederste fossen i Litjelva. Det har vært skodde og regn hele dagen, og han er våt til skinnet. Jakta har gått dårlig, og jegeren har få ryper i sekken. Somme ganger var tåka så tjukk at han knapt så handa for seg, og det var ingen landemerker å orientere etter. Men han var aldri redd for å gå seg vill. Om han på et tidspunkt ikke visste hvor han var, kunne han bare følge en av de mange bekkene i terrenget. Da ville han før eller siden komme ned til Seterelva eller til Liitjelva, og etter det ville det være lett å ta seg ned til hytta.
Mannen ser oppetter fossejuvet. Skodda ligger så tett og så lavt øverst i fossen at det ser ut som om det hvite, skummende vannet kaster seg like ut av tåkeheimen. Somme ganger letter skodda, og mannen ser den kraftige krona på ei svær tørrfuru, som står på en brink øverst i fossefallet. Et øyeblikk ser han den svære trekrona med de hvite, forvridde greinene, men han kan ikke se stammen. Så tetner skodda langsomt til igjen, og den gamle, døde furua blir borte i tåkehavet.
Da jegeren igjen får et gløtt av den mektige furua, sitter en korp i toppen. Og da skodda litt seinere driver vekk fra fossefallet for en stund, ser mannen den svarte fuglen helt tydelig.
Mannen ser på den mektige furua, slik har den stått på brinken i flere hundre år. Og han ser lenge på ravnen, som sitter på en lang, kroket grein som rekker ut over fossefallet.
Da strekker korpen halsen og hodet og skriker tre ganger. Så letter den svarte fuglen og flyr oppetter elva og forsvinner i skodda.
Som mannen sitter og tenker på den gamle, døde furua og på ravnen, som er kjent for å varsle ulykke og død, kommer han i hu noe uhyggelig som skjedde i denne dalen for nærmere tre hundre år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar