I grenseland, kap. 8.

Gordonsetteren slikker mannen på nesa, og han våkner med et rykk. Den sterke drømmen sitter i jegeren, og han må bruke tid på å orientere seg. Så setter han seg opp og klapper hunden.

Jeg skjønner at jeg har vekket deg, sier han til tispa, og det er sikkert fordi jeg har sovet urolig og kanskje ropt noe. Jeg håper at du ikke har like jævlige drømmer som jeg, fortsetter han, men det har du vel ikke. Det er bare mennesker som kan drømme sånt. Og det er bare mennesker som kan ødelegge alt rundt seg. Du kan være glad for at du er hund.

Mannen setter seg på en stol ved bordet, og han tenner en sigarett. Han trenger ikke lys, for natta svinner, og det er ved å lysne. Himmelen er skyfri, og det blir en tidlig morgen. Jegeren ser ut gjennom vinduet, og han skimter Skjækerfjella i sør. Noen tåkedotter ligger nede i dalbotnen der Gauna renner.

Da ser mannen ned på Finnskallnesset, og han ser for seg skallene på bredden, og han tenker på udåden for snart tre hundre år siden og på den menneskelige ondskap.

Jegeren fyrer i ovnen og setter på kaffekjelen. Han smører ei brødskive og skjærer av hvitosten med kniv. Han har ingen matlyst så tidlig, og han klarer seg med ei skive. Og han spiser ikke hele den heller, men gir en bit til tispa. Så skjenker han kaffe i et krus og tenner en ny sigarett,

Himmelen lyser eller hvert opp i øst, og det blir dag. Mannen tar med kaffekoppen og røyken og går ut i den klare morgenen, og han står en stund på trappa og trekker inn den kjølige morgenlufta. Så går han ut på vollen, og han ser rundt seg i alle retninger. Sola skinner på toppen av Skjækerfjella, og det klare, gule lysskjæret brer seg sakte nedetter fjellsida. Men ennå ligger tåkedottene langsetter dalen så langt han kan se nedover mot Torrøn.

Så hører han en stegg et sted dypest nede i dalen, og han lytter for å finne ut hvor han sitter. Og igjen hører han den grove, litt skurrende lyden som kommer fra lia på den andre sida av Gauna.

Endelig slipper drømmen taket i mannen, og han ser lenge på de rødbrune fjellsidene som er grå og svarte høyest oppe, og han ser ut over den frodige, gulgrønne dalen, og han hører elvene renne i dalbotnen, og han sanser stillheten i den uberørte naturen, som er slik den har vært til alle tider.